Det Norske Akademis Ordbok

forfølgning

forfølgning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forfølgningen, forfølgninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forfølgningen
ubestemt form flertall
forfølgninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfø´lgniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forfølge, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 undersøkelse
; gransking
 | jf. rettsforfølgning
SITATER
  • jeg har i senere tid været under megen forfølgning i Norge
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år II 199)
  • særregler om fri rettshjelp som gjør det mulig for publikum å få bistand til rettslig forfølgning av krenkelser på nettsider
     (Aftenposten 09.10.2008/36)
UTTRYKK
være under forfølgning
være gjenstand for strafferettslig behandling
  • [en] forbryder, der var under forfølgning for at have stjaalet en hest
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 120)