Det Norske Akademis Ordbok

forfine

forfine 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforfinte, forfint, forfinelse
preteritum
forfinte
perfektum partisipp
forfint
verbalsubstantiv
forfinelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfi:´nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dannet av for- og en avledning av fin; jf. forfinet
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
 gjøre finere
SITAT
  • esteten … lever og ånder for å forfine sine egne sanser
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 87 1992)