Det Norske Akademis Ordbok

forfinet

forfinet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforfinede
flertall
forfinede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfi:´nət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av forfine
BETYDNING OG BRUK
foredlet
; raffinert
; opphøyet
; bløtaktig
SITATER
  • børnene faar et fint, ja saa at si forfinet utseende
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 199 1917)
  • hun havde forøvrigt et af disse ansigter, der er vanskelige at beskrive, et stærkt og samtidig forfinet, et, der fortalte om sorgfrie dage og gammel byrd
     (Thomas Krag Ada Wilde 58 1896)
  • riddertidens forfinede galanteri er blitt til en tom konvensjon
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 180 1938)
  • [den] forfinede kunstneren fra Urbino kunne ikke lyve med et eneste penselstrøk
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 129 1987)
  • parykken er forseggjort, klærne forfinede. Strømpebåndene framheves [på 1700-tallet]
     (Dag Solstad Roman 1987 333 1987)
  • et nytt klipp, ledsaget av en forfinet mannsstemme
     (Tove Nilsen G for Georg 188 1997)
  • [hun husker ham] som følsom, vek, litt forfinet og liksom dekadent
     (Tore Rem Sin egen herre 107 2009)
  • en vakker gammel dame, litt forfinet i stilen
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
  • det var noe avsondret over disse medelever, noe virkelig forfinet og opphøyet
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)