Det Norske Akademis Ordbok

forfeile

forfeile 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfæi´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verfehlen; jf. for- og feile
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 ikke treffe
EKSEMPEL
  • pilene hans forfeilet aldri målet
UTTRYKK
forfeile sin virkning
ikke ha eller få den virkningen som er planlagt
; unnlate å virke (på ønsket måte)
  • en saadan lille romandaad [kunne] ikke forfeile sin virkning paa fruen og Amalie
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 145 1855)
     | ikke unngå å virke; jf. forfeile
2.1 
nå mest i adjektivisk perfektum partisipp
 
forfeilet
 som har slått feil
; mislykket
; resultatløs
; forgjeves
EKSEMPLER
  • initiativet er forfeilet
  • et forfeilet inngrep
SITATER
  • [verkene] er forfejlede
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 230)
  • ordene … sies av morderen Macbeth … ved avslutningen av et forfeilet liv
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 23 1939)
  • strategien hans var forfeilet
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)