Det Norske Akademis Ordbok

forevigelse

forevigelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåre:´vig(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forevige, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å forevige(s)
SITAT
fotografi
; avbildning
SITAT
  • disken [fyltes] med forevigelser av en slank og blond ung mand
     (A-magasinet 21.07.1927/10)
     | bilder av en samtidig filmstjerne