foreganger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; foregangeren, foregangere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
foregangeren
ubestemt form flertall
foregangere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få:`rəgaŋər]
BETYDNING OG BRUK
i folketro
person som viser seg i et syn (som varsel om at han eller hun skal dø)
| jf. etterganger
SITATER
-
i lange tider talte de ikke om andet rundt i stuerne end foregangere og gjengangere
-
høres [skriket] før ens død, kaldes det «forregangere»