etterganger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ettergangeren, ettergangere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ettergangeren
ubestemt form flertall
ettergangere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd ganger
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gjenganger som det følger
skrik og uro med
| jf. foreganger
SITAT
-
man kalder det ogsaa «eftergangere», dersom det høres støi og skrik, efterat en er død