Det Norske Akademis Ordbok

forbitt

forbitt 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av forbite; i denne betydningen etter tysk verbissen
BETYDNING OG BRUK
1 
oppbitt
; mishandlet av bitt
SITATER
  • tobakspiberne hang [der] med de efterladte forbidte mundstykker
     (Jonas Lie Gaa paa! 15 1882)
  • [kvigen] var stygt forbidt af udyr, sandsynligvis af ulv
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 206 1903)
     | skambitt
  • det forbidte havrebrød
     (Olaf Bull Nye digte 93 1913)
2 
foreldet
 som man biter i seg, søker å skjule
; innbitt
SITAT
2.1 
som er uttrykk for undertrykt raseri
 innbitt
SITAT