Det Norske Akademis Ordbok

forbite

forbite 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbi:´tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd for-
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
forbite seg (på noe)
sjelden
 bite (i noe hardt) slik at det oppstår skade på tann
  • en af de nødder, som man forbider sig paa, saa man gaar med tandpine hele livet
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 49)