Det Norske Akademis Ordbok

forbinding

forbinding 
substantiv
BØYNINGen; forbindingen, forbindinger
UTTALE[fårbi´n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forbinde, avledet med suffikset -ing; se også forbindelse
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forbinde(s)
EKSEMPEL
  • forbinding av sår
2 
tøystykke som man forbinder med
; bind
; bandasje
EKSEMPEL
  • legge forbinding om et sår
SITATER
  • en midlertidig forbinding blev anlag
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/30 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
  • Sabina begynte straks å pleie de sårede, la på nye forbindinger, gav dem smertestillende midler
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • jeg [Herren] vil legge forbinding på dig og læge dine sår
     (Jer 30,17; 2011: lar sårene dine gro og leger slagene du fikk)
3 
sjøfart
 konstruksjonsdel som i særlig grad gir et fartøy dets styrke