Det Norske Akademis Ordbok

forbinde

forbinde 
verb
UTTALE[fårbi´n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorbinden; se også forbindelse, forbinding
BETYDNING OG BRUK
1 
legge forbinding, bandasje om
EKSEMPEL
  • forbinde en arm, et sår
SITATER
  • sårene i hans højre side, arm og hånd er forbundne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 499 1873)
  • Georg forbinder tommelen med skjorteflaket
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • la meg hente sårsalve og noe å forbinde deg med
     (Finn Carling Forstenede øyeblikk LBK 2000)
2 
binde, knytte sammen
EKSEMPLER
  • forbinde tømmerverket i en bygning
  • de to bydelene er forbundet med en bro
2.1 
overført
 danne bindeledd, mellomledd mellom (noe(n))
SITATER
  • et nærmere eller fjernere slægtskab forbandt de fleste af disse familier indbyrdes
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 309)
  • [jeg] hører mitt navn bli nevnt av en stemme i den andre enden av den usynlige tråden [dvs. telefonforbindelsen] som nå forbandt oss
     (Dag Solstad [Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 5 1984)
UTTRYKK
forbinde med
knytte til
; assosiere med
  • hvilken forestilling forbinder man med dette ordet?
  • er det noe jeg forbinder med dyrtid og matmangel, så er det hvalfett
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
være forbundet med
være ledsaget av
  • den gangen var det forbundet med stor skam å få barn utenfor ekteskap
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
3 
refleksivt
 
forbinde seg
3.1 
overført
 slutte seg sammen
 | jf. forbund
EKSEMPEL
  • alle kongens fiender forbandt seg mot ham
3.1.1 
kjemi, sjelden
 inngå forbindelse
; danne kjemisk binding
SITAT
  • hvordan atomer forbandt seg med hverandre
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
3.2 
nå sjelden
 binde, forplikte seg (til)
SITATER
  • han [hadde] forbundet sig til at føre et regiment i krigen mod de vilde
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 157 1892)
  • [kristelig avholdsparti] forbandt sig til at stemme med høire og frisindede venstre
     (Aftenposten 1926/638/1/1)
4 
i adjektivisk presens partisipp
 
forbindende
 foreldet
 forpliktende
; bindende
SITAT
  • hvad der maatte have været os imellem af løfter og forbindende ord, det opløser jeg herved
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 74 1916)
5 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forbunden
 foreldet
 som skylder takknemlighet
; som står i takknemlighetsgjeld
EKSEMPLER
  • jeg ville være Dem meget forbunden om …
  • Deres forbundne NN
     | mere formelt uttrykk enn hengivne
SITAT