Det Norske Akademis Ordbok

forarme

forarme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforarmet, forarmet, forarming
preteritum
forarmet
perfektum partisipp
forarmet
verbalsubstantiv
forarming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåra´rmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk verarmen, jf. for- og arm
BETYDNING OG BRUK
gjøre arm(ere), fattig(ere)
; ruinere
 | jf. utarme
SITATER
  • det er uvidenhed, som forarmer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 13)
  • [han var] af mangel paa arbeide bleven yderst forarmet
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 101)
  • et forarmet østerriksk kloster i 1925 solgte sitt papireksemplar for 373800 kroner til Yale universitetsbibliotek
     (Wilhelm Munthe Boknåm 36 1943)
  • alle var så forarmet at de intet eiet
     (Adresseavisen 1929/287/7/1)
gjøre dårligere
; forringe
SITAT
  • betydningen både forarmes og forvrenges [ved oversettelse]
     (Karin Gundersen Allegorier 30–31 1999)