Det Norske Akademis Ordbok

utarme

utarme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutarmet, utarmet, utarming
preteritum
utarmet
perfektum partisipp
utarmet
verbalsubstantiv
utarming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´tarmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av arm (adjektiv); jf. arme
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp
 tappe for ressurser eller vesentlig innhold
; gjøre fattig
; svekke
; utpine
EKSEMPLER
  • et utarmet folk
  • landet var utarmet etter mange års krig
SITATER
  • Israel blev helt utarmet av midjanittene
     (Dom 6,6)
  • denne udarmede ulykkelige stad
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 313 1873)
  • bagateller blir livets store hændelser, for vi er saa utarmet paa forhaand
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 79 1919)
     | fattig på opplevelser
  • folket [ble] utsat for overfærd og utarming
     (Sigrid Undset Husfrue 438 1921)
  • slegten var blit rent utarmet
     (Sigrid Undset Korset 4 1922)
  • hele Europa gisper i avmakt efter den utarmende ødeleggelse
     (Fridtjof Nansen Nansens røst II 548)
  • [slutt på] impulser fra tysk-sproglig litteratur … medfører vår egen utarming
     (Aftenposten Aften 29.04.1957/2)
  • en utarmet adel
     (Dag Solstad Roman 1987 171 1987)
  • det tekniske gjennombruddet som begynte i renessansen, har ført til … effektivisering av landbruket [men også] utarming av naturen
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • melankolien er en sorg som aldri kommer ordentlig i gang, og derfor utarmer selvet
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • [flyttestrømmen fra landsbyene og inn til byene] ville … utarme jordbruket og føre til lediggang og forfall
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • de mente at … nedlegging av skolen ville føre til en utarming av lokalsamfunnet
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
UTTRYKK
utarmet uran
se uran
1.1 
gjøre (jord, land) skrinn, mager, næringsfattig (ved for hard utnyttelse)
SITAT
  • her på plantasjen utarmer Señor jorden
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
2 
gjøre (fysisk) svak, kraftløs, sliten
; utmatte
EKSEMPEL
  • føle seg utarmet
SITATER
  • 46 [av soldatene] ble så utarmet [av diaré] at de måtte sendes hjem
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • [han] spente en gang seg selv foran lasset fordi han var redd at en utarmet hest han hadde lånt ikke orket mer
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)