Det Norske Akademis Ordbok

utarme

utarme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutarmet, utarmet, utarming
preteritum
utarmet
perfektum partisipp
utarmet
verbalsubstantiv
utarming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´tarmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av arm (adjektiv); jf. arme
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp
 tappe for ressurser eller vesentlig innhold
; gjøre fattig
; svekke
; utpine
EKSEMPLER
  • et utarmet folk
  • landet var utarmet etter mange års krig
SITATER
  • Israel blev helt utarmet av midjanittene
     (Dom 6,6)
  • denne udarmede ulykkelige stad
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 313 1873)
  • bagateller blir livets store hændelser, for vi er saa utarmet paa forhaand
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 79 1919)
     | fattig på opplevelser
  • folket [ble] utsat for overfærd og utarming
     (Sigrid Undset Husfrue 438 1921)
  • slegten var blit rent utarmet
     (Sigrid Undset Korset 4 1922)
  • hele Europa gisper i avmakt efter den utarmende ødeleggelse
     (Fridtjof Nansen Nansens røst II 548)
  • [slutt på] impulser fra tysk-sproglig litteratur … medfører vår egen utarming
     (Aftenposten Aften 29.04.1957/2)
  • en utarmet adel
     (Dag Solstad Roman 1987 171 1987)
  • det tekniske gjennombruddet som begynte i renessansen, har ført til … effektivisering av landbruket [men også] utarming av naturen
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • melankolien er en sorg som aldri kommer ordentlig i gang, og derfor utarmer selvet
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • [flyttestrømmen fra landsbyene og inn til byene] ville … utarme jordbruket og føre til lediggang og forfall
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • de mente at … nedlegging av skolen ville føre til en utarming av lokalsamfunnet
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • [det ble sagt at] Norge var så utarmet i makt og økonomi at landet ikke kunne opprettholde egen kongemakt
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 204 2024)
UTTRYKK
utarmet uran
se uran
1.1 
gjøre (jord, land) skrinn, mager, næringsfattig (ved for hard utnyttelse)
SITAT
  • her på plantasjen utarmer Señor jorden
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
2 
gjøre (fysisk) svak, kraftløs, sliten
; utmatte
EKSEMPEL
  • føle seg utarmet
SITATER
  • 46 [av soldatene] ble så utarmet [av diaré] at de måtte sendes hjem
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • [han] spente en gang seg selv foran lasset fordi han var redd at en utarmet hest han hadde lånt ikke orket mer
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)