Det Norske Akademis Ordbok

fnokk

fnokk 
substantiv
BØYNINGen; fnokken, fnokker
UTTALE[fnåk:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt fnok 'støv', norrønt fnykr 'stank', trolig beslektet med fnugg, påvirket av flokk
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 beger hos kurvplanter omdannet til fjærformede eller udelte hår (fjærfnokk, hårfnokk)
SITATER
  • som sjødrevets skum flyver fnokket fra [tistlene]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 334)
  • de fnokkers fine fnug, gamle piletræ sig spinder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 409)
  • [i Harald Sverdrups siste bok] er det barn som leker med blomst, stengel og fnokk
     (Tom Lotherington Med solen ytterst i nebbet – 207 1998)
  • en løvetann i den fasen den er en klode av fnokk
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 273 2021)