fløte
verb
MODERAT BOKMÅLfløtet / fløtte, fløtet / fløtt, fløting 
preteritum
fløtet / fløtte
perfektum partisipp
fløtet / fløtt
verbalsubstantiv
fløting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø:`tə]
ETYMOLOGI
til fløte (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
skumme fløten av
1.1
særlig i adjektivisk perfektum partisipp
fløtt
UTTRYKK
fløtt melk
melk som fløten er skummet av
; skummet melk
2
om melk
danne fløte
; skille ut fløte
SITAT
-
fersk melk som moren hadde satt i bekken – der holdt den seg og fløtet godt