fløte
verb
MODERAT BOKMÅLfløtet / fløtte, fløtet / fløtt, fløting 
preteritum
fløtet / fløtte
perfektum partisipp
fløtet / fløtt
verbalsubstantiv
fløting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø:`tə]
ETYMOLOGI
til fløte (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
transitivt, særlig i adjektivisk perfektum partisipp, nå sjelden
skumme fløten av
SITAT
-
fra Aarstad leveres til billig priis fløde, nymalket og flødt melk(Bergens Adressecontoirs Efterretninger 20.06.1849/9)| i annonse; melk som fløten er skummet av, skummet melk
2
intransitivt, om melk
danne fløte
; skille ut fløte
SITAT
-
fersk melk som moren hadde satt i bekken – der holdt den seg og fløtet godt