Det Norske Akademis Ordbok

dråpa

dråpa 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dråpaen, dråpaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dråpaen
ubestemt form flertall
dråpaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drå:`pa], [drå:´pa]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt drápa
BETYDNING OG BRUK
metrikk, litteraturvitenskap eller arkaiserende
 norrøn diktform med innledning, avslutning og midtparti inndelt i bolker ved hjelp av stev, særlig diktet til ære for høvding eller fyrste, gjevere enn flokk
SITATER
  • i nøytrum
     
    syng os et dråpa, skalder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 71 1870)
  • Skeggjason’s dråpa om Harald Hardråde
     (Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 85 1991)
  • kongen ble så rasende at han truet med å drepe Torarin, om han ikke omgående diktet en skikkelig dråpa i stedet
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 62 1998)
  • [skalden Torarin Stuttfell] fremfører … en dråpa – et stort hyllingsdikt til kongen [Sigurd Jorsalfare] – og kongen lønner ham med å finansiere en pilegrimsreise til Rom
     (Aftenposten 10.11.2014/10)