fletning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fletningen, fletninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fletningen
ubestemt form flertall
fletninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fle`tniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å flette(s)
2
noe som er flettet
SITAT
-
skovens fletning
2.1
sjelden
SITATER
-
Hjørdis, skær en fletning af dit hår og gør en buesnor deraf
-
[hun] kjente med fingrene at midtskillen var bein, så laga hun stramme fletninger i en tung knute i nakken(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)