Det Norske Akademis Ordbok

fletning

fletning 
substantiv
BØYNINGen; fletningen, fletninger
UTTALE[fle`tniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til flette, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å flette(s)
2 
noe som er flettet
; flettverk
SITAT
2.1 
sjelden
 flette
SITATER
  • Hjørdis, skær en fletning af dit hår og gør en buesnor deraf
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 95)
  • [hun] kjente med fingrene at midtskillen var bein, så laga hun stramme fletninger i en tung knute i nakken
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)