fletning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fletningen, fletninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fletningen
ubestemt form flertall
fletninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fle`tniŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til flette, avledet med suffikset -ning; se
også fletting; i denne betydningen jf. dansk fletning 'flette'
BETYDNING OG BRUK
1
noe som er flettet
SITATER
-
lange fletninger, der bruges som tougværk, traad, til beklædningsgjenstande, kort sagt til alt, hvad livet i skoven fordrer
-
overførtfletningen av utviklingshistoriens mangfoldige motiver klinger ut i den uendelige melodi
-
den tette fletningen av løv slapp bare en og annen spinkel regnvannsstråle igjennom
-
sollyset filtreres gjennom kurvstolens fletninger(Niels Fredrik Dahl Mor om natten 48 2017)
2
nå sjelden
hårflette
; flette
SITATER
-
Hjørdis, skær en fletning af dit hår og gør en buesnor deraf
-
Kirsten sprat iveiret og rysted hodet, saa de lange gule fletninger dansed om hende
-
[hun] kjente med fingrene at midtskillen var bein, så laga hun stramme fletninger i en tung knute i nakken