flanke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flanken, flanker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flanken
ubestemt form flertall
flanker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla`ŋkə]
ETYMOLOGI
fra fransk flanc 'side, flanke'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
bukside på dyr
SITATER
-
det skummet fra hestens flanker der Remigo i stor fart red gjennom natten(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
-
[jeg] klapper den på flanken før jeg går videre til neste ku
-
[Snorre] klemte støvelhælene mot Sleipners flanker(Thorvald Steen Den lille hesten 45 2002)
2
kant, side eller utskytende del av noe
SITATER
-
han rev frakken op og marscherte heftig og for blafrende flanker gjennem den mørke park
-
granskogens urtungsind svøper sig tættere om rydningernes lysere flanker og fordystrer dem
-
vi fikk kjørt ned flanken som ligger i sørøstlig retning i et helt ubeskrivelig deilig pudderføre(Framtid i Nord 08.05.2010/17)
3
militærvesen
side av troppeavdeling
SITATER
-
U–201 [snek seg] inn på konvoien fra babord flanke og lot sine torpedoer gå
-
da det første frontangrepet nå så ut til å mislykkes, søkte angriperne ut mot flankene med ett lag på hver side
UTTRYKK
angripe i flanken
angripe (troppeavdeling, hær) fra en av sidene
; angripe på et punkt hvor fienden ikke venter angrep og
ikke er forberedt på å møte det
3.1
side av befestningsanlegg
4
del av politisk parti eller bevegelse
SITAT
-
fra flankene drev Høyre og SV et effektivt angrepsspill mot Arbeiderpartiet