flak - Det Norske Akademis ordbok

flak

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; flaket, flak

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

flaket

ubestemt form flertall

flak

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fla:k]

ETYMOLOGI

av norrønt flak, beslektet med flage og adjektivet flak; muligens samme ord som flak

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

løsrevet, flatt (lite) stykke av stein, snø, maling e.l.

1.1

stykke sjøis som (minst) bærer en mann (eller et havdyr)

(større, dels avgrenset) flate av klesplagg

flatt papirstykke

3.1

mediefag

korrektur (første trykk, særlig av avis) i spalteform

; manus-ark i A4-format

3.2

muntlig

pengeseddel (av stor verdi)

enkelt stykke av potetgull

plan flate

muntlig

lang, bred amerikansk personbil av eldre type

; amerikaner

løsrevet, flatt (lite) stykke av stein, snø, maling e.l.

EKSEMPLER

SITATER

tusseberg knastes, spraket i flaker og filter

(Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 76 1926)
hun kjøper frimerker i store flak

(Vigdis Hjorth Hva er det med mor 67 2000)
det falt uhorvelige mengder med snø, dag etter dag lavet det ned, store, våte flak fra en grå og tung himmel

(Karl Ove Knausgård Om vinteren 245 2015)

1.1

stykke sjøis som (minst) bærer en mann (eller et havdyr)

| jf. isflak

SITAT

[han krabbet] op paa et flak og tog stilling der

(Otto Sverdrup Nyt Land I 240 1903)

(større, dels avgrenset) flate av klesplagg

| jf. flik og frakkeflak, skjorteflak

SITATER

den graa fodside vadmelskjoles feiende flag beskrev store kredse, hver gang han svingede rundt

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 265 1879)
han hadde tatt på seg … en gråstripete skjorte med flakene hengende utenfor

(Karl Ove Knausgård Min kamp 1 354 2009)