Det Norske Akademis Ordbok

flage

Likt stavede oppslagsord
flage 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; flagen, flager
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flagen
ubestemt form flertall
flager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flaga 'anfall, ri', jf. færøysk flaga 'vindkast på sjøen'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 vindstøt
; vindkast
; sterk byge
SITATER
  • i stilheden, som fulgte, naar flagen var over, begyndte han saa igjen at læse
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 302 1882)
  • vinden hadde lagt paa, og flagerne kom hivende blaasvarte
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 70 1917)
  • jf.
     
    så blåser det op med en bælgmørk flake
     (Arnulf Øverland Brød og vin 49 1924)
dialektalt
 støt, iling (som går gjennom en)
; plutselig anfall av hoste, nysing eller smerte
SITATER
2.1 
(plutselig) forsterket utbrudd, bølge av støy eller annen lyd
SITAT
  • hver ny flage med skraslende laatt
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 156 1911)