Det Norske Akademis Ordbok

flik

flik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fliken, fliker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fliken
ubestemt form flertall
fliker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fli:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flík
BETYDNING OG BRUK
1 
lite, smalt stykke
; del av større helhet
EKSEMPEL
  • en flik av blå himmel
SITATER
  • i de øverste topper [lå] et lag av skjærende hvit nysne. Vinteren stak sin flik frem og varet, at retnu var den ikke langt unna
     (Bernt Lie Mot Overmagt 214 1907)
  • overført
     
    dit savn [skjules] under glemselens flig
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 123)
     | under glemselens dekke, slør
2 
spiss og smal del, snipp av stoff
 | jf. flipp
SITATER
  • Dannebrogs forrevne flig slog om den sidste danskes lig sit rosenlagens fold
     (Henrik Ibsen Digte 75 1875)
  • frem trådte han i kappe med svajende fliger
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 222)
  • kongen gemte årvis på sin Snefrids lig, løste dødninglinets flig
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 253)
UTTRYKK
løfte en flik av sløret
overført
 antyde, røpe litt av en hemmelighet, gåte e.l.
3 
botanikk
 del av blad som ligger mellom innskjæringer
 | jf. flikete