Det Norske Akademis Ordbok

finn

finn 
substantiv
BØYNINGen; finnen, finner
UTTALE[fin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt finnr, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet, oppfattes støtende
 same
 | jf. fjellfinn, sjøfinn
SITATER
  • finnerne blive aldrig jordbrugere
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 33 1865)
  • blanding av finn og nordmann var en vederstyggelighet for Vårherre
     (Andreas Markusson Flåten går ut 170 1941)
  • vi må få slutt på ordtaket: Det er forskjell på finn og folk
     (Dagbladet 1948/80/2/4)
UTTRYKK
en finn fra hver fjerding
 (grunnbetydning 'en same fra hvert distrikt'; til fjerding)
overført
 litt av hvert (i en sammensetning)
  • en artig kosmopolitisk by – «en finn fra hver fjerding», sier et gammelt ordtak
     (Ofotens Tidende 21.02.1942/4)
  • vi må vel dømmes nord og ned for dårlig smak de fleste av oss der vi pynter [til jul] med «en finn fra hver fjerding», glitter og kurver og stas, samlet gjennom år
     (Rana Blad 23.11.1993/23)
  • [NN] ser det ikke som noe pluss at det går mot sju lister ved høstens kommunevalg … – Det blir «en finn fra hver fjerding», og dermed blir det umulig å få til en plattform for en ordfører
     (Troms Folkeblad 20.03.1999/10)
dialektalt
 finsk eller kvensk innvandrer
; finne