Det Norske Akademis Ordbok

firsprang

firsprang 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
om dyr
 sprang, hurtig bevegelse hvor alle fire ben er i luften på en gang
SITATER
  • inne på stranden kom et grått dyr settende i hengende firsprang
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 180 1926)
  • nu fór de [hundene] afsted igjen i vildeste firsprang indover mod land
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 458 1903)
  • [jeg] syns på ny jeg hører den tunge pusten hans, i firsprang opp trappene til loftet
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
UTTRYKK
i (fullt) firsprang
i full galopp, i full fart
2 
overført
SITAT