firsprang - Det Norske Akademis ordbok

firsprang

substantiv

Informasjon

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

et

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

jf. dansk firspring, svensk fyrsprång

BETYDNING OG BRUK

1

om hest eller annet dyr med fire ben

sprang, hurtig bevegelse hvor alle fire ben er i luften på en gang

EKSEMPEL

en hest i (fullt) firsprang

SITATER

paa engang hørte jeg hovslag et stykke borte og strax efter kom en ridende i fuldt firsprang

(Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger VII 53)
ulvene strøg af sted i fuldt firsprang

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 126 1879)
nu fór de [dvs. hundene] afsted igjen i vildeste firsprang indover mod land

(Otto Sverdrup Nyt Land I 458 1903)
inne på stranden kom et grått dyr settende i hengende firsprang

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 180 1926)
den hadde … tatt firspranget fatt, det gamle øket

(Magnhild Haalke Syv år ved havet 196 1943)
en bjønn i firsprang kunne ingen hund greie å følge

(Mikkjel Fønhus Skogsfolket i Bjønnemarka 30 1969)

2

i videre bruk, om menneske

hurtig bevegelse

; sprang

EKSEMPEL

komme i (fullt) firsprang

SITATER

om gjenstand

viseren [dvs. urviseren] i firsprang jagte

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 193)
i fullt firsprang vekk fra hagaeiern

(Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 71 1978)
[jeg] syns på ny jeg hører den tunge pusten hans, i firsprang opp trappene til loftet

(Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
i fullt firsprang satte han av gårde mot lekeplassen

(Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)

Siter denne ordartikkelen