Det Norske Akademis Ordbok

fire

3 treff

  • fire

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 4, som førsteledd i sammensetninger ofte fir-; jf. f.eks. firbent, firkant, firkløver, firmenning, firspann, firsprang, ...
  • fire

    verb slakke jevnt, gi gradvis etter (på et tau e.l.), motsatt hale, senke (noe) gradvis ved hjelp av tau, gi etter ...
  • ni-til-fire-jobb

    substantiv jobb, arbeid (især rutinepreget, lite utfordrende kontorarbeid) som tradisjonelt varer fra kl. 9 til kl. 16 ...

Viser treff 1 til 3 av 3 totalt