fioritur
substantiv
BØYNINGen; fiorituren, fioriturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fiorituren
ubestemt form flertall
fioriturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fjåritu:´r], [fjoritu:´r]
ETYMOLOGI
fra italiensk fioritura (flertall fioriture), grunnbetydning 'blomstring'
BETYDNING OG BRUK
musikk, i klassisk sang, især operaarier;
mest i flertall
utsmykning i form av (raskt og virtuost fremførte) triller
og løp
SITATER
-
hendes sang er reen som guld og fast som malm, hendes fioriturer ere gjennemvævede med fortryllende ynde
-
han griper med begjærlighet siratutsmykningen, som hos ham blir raffinerte fioriture, blomstersirater som slynger sig rundt melodien(Morgenbladet 15.10.1949/4)| jf. sirat
-
arabisk musikk med sine utbroderinger – fioritura – og sine mikrotoniske skalaer, delt opp i tredjedels toner, frembrakte egenartet arabisk-andalusisk hoffmusikk i det trettende århundre(Dagbladet 12.08.1978/22 Ferdinand Finne)| jf. mikrotonalitet
-
for å vise sin bravur legger hun inn en masse fioriture