sirat
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; siratet, sirater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
siratet
ubestemt form flertall
sirater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sira:´t]
ETYMOLOGI
fra eldre tysk Zierat, til zier 'praktfull'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden eller arkaiserende
pryd
; forsiring
; smykke
SITATER
-
[liljebarmer] med zirater skjult for øiet
-
overførtvi har jo alle vore zirater| våre egenheter
-
en pryd og sirat iblandt dronningens fruer
-
[en grime] som var en pryd og en sirat for støvlen
-
en sirat til at hænge om halsen
-
en god del av første utgaves sproglige sirater [måtte] skjæres bort [i nyutgivelsen]