Det Norske Akademis Ordbok

finere

finere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfinerte, finert, finering
preteritum
finerte
perfektum partisipp
finert
verbalsubstantiv
finering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse av furnere, antagelig under innflytelse av fin
BETYDNING OG BRUK
snekkerfag
 lime treplater av godt treslag utenpå et simplere
; kle med finer
SITATER
  • [platen] fineres på den ene side
     (Arbeiderbladet 1970/272/10/4)
  • setet [er] så kantslitt at både skumgummien i fôret og kjernen av finert tre tyter frem
     (Tor Ulven Avløsning 33 1993)