Det Norske Akademis Ordbok

finer

finer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fineren, finérer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fineren
ubestemt form flertall
finérer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fine:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til finere
BETYDNING OG BRUK
snekkerfag, til dels kollektivt
 tynn(e) plate(r) av (finere) tre, brukt til kledning (av simplere tresorter)
 | jf. kryssfiner
SITATER
  • de tynne, uthøvlede finérene
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 47 1964)
  • det var noe med de lette, elegante materialene, bokpapp, tynn finér, gjennomsiktig plast
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)