finer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fineren, finerer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fineren
ubestemt form flertall
finerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fine:´r]
ETYMOLOGI
til finere
BETYDNING OG BRUK
snekkerfag, til dels kollektivt
tynn(e) plate(r) av (finere) tre, brukt til kledning (av
simplere tresorter)
| jf. kryssfiner
SITATER
-
de tynne, uthøvlede finérene
-
det var noe med de lette, elegante materialene, bokpapp, tynn finér, gjennomsiktig plast(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker 128 2008)