Det Norske Akademis Ordbok

furnere

furnere 
verb
BØYNINGfurnerte, furnert, furnering
UTTALE[furne:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk fournir, trolig av germansk opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
litterært
 forsyne (med)
; forstrekke (med)
EKSEMPEL
  • furnere noen med penger
SITATER
  • familien Arnauld … furnerte 18 medlemmer [til jansenistbevegelsen]
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 152 1958)
  • i det skjulte furnerte [han] motstandsbevegelsen med advarsler
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • [han] hadde furnert dem med en hel flaske konjakk
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)