filosofering
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; filosoferingen, filosoferinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
filosoferingen
ubestemt form flertall
filosoferinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[filosofe:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til filosofere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
det å filosofere
SITATER
-
farens forsvarstale da instruktøren [i Pirandellos teaterstykke] beskylder ham for filosofering(Carlos Wiggen Filosofi og drama 199 2007)
-
et sinn som føler seg så ødelagt av sin egen filosofering at det foretrekker en overflod som kan hende er feil fremfor en intellektuell presisjon
2
i flertall
filosoferinger
(filosofiske) grublerier
EKSEMPEL
-
han var fordypet i sine filosoferinger
SITAT
-
det var Engen som rev ham ut av disse filosoferingene(Knut Faldbakken Turneren 145 2004)