Det Norske Akademis Ordbok

filosofering

filosofering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; filosoferingen, filosoferinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
filosoferingen
ubestemt form flertall
filosoferinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[filosofe:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til filosofere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å filosofere
SITATER
  • farens forsvarstale da instruktøren [i Pirandellos teaterstykke] beskylder ham for filosofering
     (Carlos Wiggen Filosofi og drama 199 2007)
  • et sinn som føler seg så ødelagt av sin egen filosofering at det foretrekker en overflod som kan hende er feil fremfor en intellektuell presisjon
     (John Erik Riley En spissformulering 152 1996)
i flertall
 
filosoferinger
 (filosofiske) grublerier
EKSEMPEL
  • han var fordypet i sine filosoferinger
SITAT
  • det var Engen som rev ham ut av disse filosoferingene
     (Knut Faldbakken Turneren 145 2004)