Det Norske Akademis Ordbok

grubleri

grubleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; grubleriet, grublerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
grubleriet
ubestemt form flertall
grublerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru`bləri], [grubləri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gruble med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
(tilbøyelighet til) det å gruble, særlig ørkesløst (eventuelt sykelig)
EKSEMPEL
  • religiøse grublerier
SITATER
  • hvad kan det da nytte, at du går her og fortaber dig i slige grublerier!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 101 1886)
  • hang til grubleri og selvfordypelse
     (A-magasinet 07.07.1927/2 Arvid Skappel)
  • vi følte oss innestengt i egne grublerier
     (Dag Solstad Roman 1987 219 1987)