Det Norske Akademis Ordbok

figurere

figurere 
verb
BØYNINGfigurerte, figurert, figurering
UTTALE[figure:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk figurer, fra latin figurare 'forme, skape, fremstille'; jf. prefigurere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 være å se
; være oppført (for syns skyld)
; vise seg (i en avbildning)
EKSEMPEL
  • beløpet figurerer i regnskapet
SITATER
  • jeg har … gjentagne gange figureret på programmet ved tyske musikfester og først bagefter erfart det gjennem aviserne
     (Edvard Grieg Artikler og taler 169)
  • i vældige billeder og illustrationer figurerede Wiesbaden og Vichy
     (Jonas Lie Faste Forland 151 1899)
  • [NNs] navn figurerte jevnlig i NS-pressen uten å skjemmes altfor stygt
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 269 2000)
  • litteraturhistorikeren Francis Bull … figurerer i et av diktene i Mor Godhjerta
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 16 2019)
1.1 
opptre
; innta figur
EKSEMPEL
  • figurere foran speilet
1.2 
opptre, vise seg uten å spille noen betydningsfull rolle
 | jf. figurant
SITAT
  • [han måtte] vike for yngre kræfter. Men han sat endnu paa sit gamle kontor og figurerte
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 42 1929)
2 
håndarbeid, kunsthåndverk o.l.
 forsyne med figurer
; mønstre
; pryde
EKSEMPEL
  • figurert tøy
3 
dans
 utføre figurer (i en turdans)
4 
musikk
4.1 
oppløse akkord i figurer som består av akkordens toner
 | jf. figurasjon
EKSEMPEL
  • figurert sats
SITAT
4.2 
utføre figurer (som akkompagnement)
SITAT