figurasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; figurasjonen, figurasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
figurasjonen
ubestemt form flertall
figurasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[figuraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin figuratio (genitiv figurationis), verbalsubstantiv til figurare, se figurere; jf. fransk figuration, tysk Figuration, engelsk figuration
BETYDNING OG BRUK
1
kunst, litteratur
fremstilling som er konkret og gjenkjennelig
; figurativ fremstilling
SITATER
-
gjennom det som skjer i figurasjonene endres personlighetsstrukturer og samfunnsstrukturer i takt
-
[det unge parets] figurasjon hadde en [særegen] utstråling
-
billedkunstens reaksjon mot den abstrakte retningen gjennom en figurasjon