prefigurere
verb
UTTALE[prefigure:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin praefigurare, avledet med prefikset prae-; se pre-; av figurare,
se figurere; jf.fransk préfigurer; se også prefigurasjon
BETYDNING OG BRUK
symbolisere
; være et varsel om
SITAT
-
Det gamle testamente prefiguerer Det nye, eksempelvis slik at jødenes offerlamhandling foregriper Jesu død på korset