Det Norske Akademis Ordbok

eksistensialisme

eksistensialisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eksistensialismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksistensialismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksistensiali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk existentialisme, avledet av existence; se eksistens; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 filosofisk og litterær retning som setter menneskets eksistens (det at mennesket er) som det primære og betoner menneskets ansvar og frie valg
EKSEMPEL
  • eksistensialisme brukes særlig om filosofien til Jean-Paul Sartre og kretsen rundt ham
SITATER
  • hun hadde villet fortelle henne om eksistensialismen – man måtte velge sitt eget liv, gjøre tvangen til frihet
     (Liv Køltzow Historien om Eli 131 1975)
  • det sentrale i eksistensialismen er at det ikke finnes noen gitt mening med tilværelsen. Hvert enkelt individ må skape mening selv
     (Taran L. Bjørnstad Uke 40 37 2023)
  • Simone de Beauvoir, en av grunnleggerne av den filosofiske eksistensialismen
     (Kristin Gjesdal Opprørerne 11 2024)