Det Norske Akademis Ordbok

eksistensialisme

eksistensialisme 
substantiv
BØYNINGen; eksistensialismen
UTTALE[eksistensiali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk existentialisme, avledet av existence; se eksistens; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 filosofisk og litterær retning som setter menneskets eksistens (det at mennesket er) som det primære og betoner menneskets ansvar og frie valg
EKSEMPEL
  • eksistensialisme brukes særlig om filosofien til Jean-Paul Sartre og kretsen rundt ham
SITAT
  • hun hadde villet fortelle henne om eksistensialismen – man måtte velge sitt eget liv, gjøre tvangen til frihet
     (Liv Køltzow Historien om Eli 131 1975)