Det Norske Akademis Ordbok

feiring

feiring 
substantiv
BØYNINGen; feiringen, feiringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
feiringen
ubestemt form flertall
feiringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæi`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til feire, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
fest i anledning en bestemt dag, en bestemt begivenhet
 | jf. bursdagsfeiring, julefeiring, nyttårsfeiring, russefeiring
EKSEMPEL
    SITATER
    • den 4. august 1929 fylte [Knut] Hamsun 70 år, og det brygget opp til stor feiring av begivenheten
       (Tore Hamsun Knut Hamsun – min far 309 1952)
    • feiringen av eksamen hadde utviklet seg til et slags karneval
       (Atle Næss Kraften som beveger 65 1990)
    2 
    religion
     det å gjennomføre, delta i gudstjeneste eller annen religiøs rite
     | jf. messefeiring
    EKSEMPEL
    SITATER
    • feiringen av den hellige messe, Herrens nattverd, er det mest permanente i den europeiske sivilisasjons historie
       (Per Bjørn Halvorsen Jesu nattverd 9 1989)
    • dagens høydepunkt for alle de syke og skadde på sykestuen: feiringen av messen, og utdelingen av hostien
       (Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 328 2021)