Det Norske Akademis Ordbok

feiging

feiging 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; feigingen, feiginger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
feigingen
ubestemt form flertall
feiginger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæi`giŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av feig med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 feig person
; kujon
EKSEMPEL
  • din feiging!