kujon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kujonen, kujoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kujonen
ubestemt form flertall
kujoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kujo:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Kujon, fra italiensk coglione 'idiot, dust', grunnbetydning 'testikkel'
BETYDNING OG BRUK
feig person
; feiging
; knehøne
SITATER
-
nu var de blevet modige, kujonerne ogsaa| om hunder
-
hun var en kujon til at taale syn av blod
-
du er en kujon!
-
hun har makt over meg, tenkte han. Hun får meg til å oppføre meg som en kujon