Det Norske Akademis Ordbok

kalamitet

kalamitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kalamiteten, kalamiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalamiteten
ubestemt form flertall
kalamiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalamite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk calamité, fra latin calamitas (genitiv calamitatis) 'ulykke, skade'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 (svært) uheldig hendelse eller situasjon
SITATER
  • bad De ikke om nærmere forklaring paa, at slig kalamitet kan indtræffe?
     (Stein Riverton Manden i Maanen 112 1907)
  • han går omkring i livet med bare en og en kvart nyre, antagelig forårsaket av en kalamitet i slalåmbakken
     (Budstikka 03.12.2011/34)
  • [hun] hadde en sjette sans når det gjaldt slike kalamiteter
     (Ebba Haslund Behag og bedrag 12 1978)
  • en hårreisende katalog over alle kalamiteter som kunne vederfares menneskeheten
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 150 1997)
  • [keiserens] egen personlige skjebne ble nærmest en avspeiling av statens kalamiteter
     (Elsbeth Wessel Wien 287 1999)