falsett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; falsetten, falsetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
falsetten
ubestemt form flertall
falsetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[false´t:]
ETYMOLOGI
fra italiensk falsetto, diminutiv av falso 'noe falskt;
forfalskning'
BETYDNING OG BRUK
1
om sang
(i regelen) mindre klangfull tone i (manns)stemmens høyeste leie, som fremkommer når bare
en del av stemmebåndene vibrerer
EKSEMPEL
-
stemmen slo over i falsett
SITAT
-
[jeg] håper at stemmen ikke skjærer i falsett
2
EKSEMPEL
-
synge i falsett
SITAT
-
når de romantiske tenorpartiene går så høyt, må tenorene ha sunget i falsett og overgangen til brysttoner vært glattet ut