fabula
substantiv
BØYNINGen; fabulaen, fabulaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fabulaen
ubestemt form flertall
fabulaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:´bula]
ETYMOLOGI
fra latin fabula 'fortelling, sagn, myte, fabel',
avledet av fari 'fortelle'
BETYDNING OG BRUK
2
litterært
oppdiktet fortelling (i alminnelighet)
2.1
litteraturvitenskap
| til forskjell fra diskurs
SITAT
-
jf.ordet logikk er beslektet med den latinske termen fabula