Det Norske Akademis Ordbok

diskurs

diskurs 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diskursen, diskurser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskursen
ubestemt form flertall
diskurser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disku´rs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk discours, av latin discursus, avledet av discurrere 'løpe hit og dit', av dis- og currere 'løpe'
BETYDNING OG BRUK
1 
samtale
; drøftelse
; disputt
SITATER
  • discours
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,3 190)
  • under maaltidet kom jeg i dyb diskurs med oldingen
     (M.C. Hansen Noveller 12)
  • en kvik diskurs om vers og smør og kunst og mer deslige
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 57 1873)
  • [du husker] hvor angenem diskurserne gik over borde
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 41 1900)
  • jeg hørte ofte karfolk fortelle hverandre historier, men kan ikke uten videre huske at de munnet ut i en diskurs
     (Karin Sveen Klassereise 145 2000)
  • våkenheten, engasjementet, diskursen – demokratiets forutsetninger – er bedøvet av salgsklisjeer
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
2 
språkvitenskap
 språklig enhet som er større enn en setning
 | jf. tekst
SITAT
  • Dumarsais … taler om allegorien som diskurs, ikke som figur
     (Karin Gundersen Allegorier 14 1999)
UTTRYKK
fri indirekte diskurs
litteraturvitenskap
 | se indirekte
3 
filosofi, sosiologi, litteraturvitenskap
 helhet av oppfatninger, talemåter som er typisk for et fagområde, et intellektuelt miljø e.l.
SITATER
  • i mellomkrigstidens Europa vokste det frem en kulturkritisk diskurs spekket med organiske og biologiske metaforer av spenglersk art
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • Steigan og Øgrim var historiske materialister som fortolket det meste innenfor en nokså trang og deterministisk diskurs
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
  • «Du snakker om virkelighet som om den ikke formes av diskurs.»
     (Lotta Elstad Et eget rom 84 2014)