Det Norske Akademis Ordbok

"første linje"

12 treff

  • frontrunner

    substantiv trav- eller galopphest som (ofte) ligger foran i feltet ...
  • omløpende

    adjektiv skiftende, omløpende linje/linjer ...
  • tipp

    interjeksjon ...
  • abrakadabra

    substantiv trylleformel hvor første linje inneholder disse bokstavene, tryllemiddel meningsløst snakk ...
  • førstelinje

    substantiv første linje i sang, dikt, førstelinjetjeneste ...
  • gjentagelsestegn

    substantiv anførselstegn eller tankestrek satt under de ord i første linje som skal gjentas i de neste eller - " - for flere sammenhørende ord, tankestrek eller tilde (~) s...
  • latinskole

    substantiv høyere skole hvor det undervises i latin, hvor latin (og i mindre grad gresk) har en dominerende plass i fagkretsen jf. latingymnas ...
  • enke

    substantiv kvinne som har mistet ektefellen (og som ikke har giftet seg på nytt), kvinne som er alene hjemme fordi partneren er bortreist første linje i avsnitt når den st&ari...
  • fare

    substantiv mulighet, sannsynlighet for at noe ondt, skadelig e.l. vil ramme en, tilstand hvor man er truet av noe ondt, av ulykker, noe som truer med å skade eller bringe ulykke ...
  • innstille

    verb sette, bringe ((del av) apparat, instrument e.l.) i stilling eller tilstand for en bestemt bruk, virkemåte eller ytelse, sette (sanseorgan e.l.) i stilling eller tilstand for &a...
  • linje

    substantiv (tegnet, malt, risset, trykt eller på annen måte frembrakt) figur med utstrekning i en retning, rett, opplinjert strek til å følge når man skriver (p&ar...
  • rykke

    verb trekke, dra kraftig (i noe) (og med et forholdsvis kortvarig tak), gjøre kort bevegelse med med et raskt tak føre, trekke (i en bestemt retning, til en bestemt tilstand)...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt