frontrunner
substantiv
BØYNINGen; frontrunneren, frontrunnere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frontrunneren
ubestemt form flertall
frontrunnere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra engelsk frontrunner, av front 'front' og runner 'løper'
BETYDNING OG BRUK
trav- eller galopphest som (ofte) ligger foran i feltet
SITATER
-
i første linje i feltet bak frontrunneren(Aftenposten Aften 20.07.1984/8)
-
Gynt er en typisk frontrunner, og vi blir ikke overrasket om han leder fra start til mål(Aftenposten 02.01.1985/14)