Det Norske Akademis Ordbok

frontrunner

frontrunner 
substantiv
BØYNINGen; frontrunneren, frontrunnere
ETYMOLOGI
fra engelsk frontrunner, av front 'front' og runner 'løper'
BETYDNING OG BRUK
trav- eller galopphest som (ofte) ligger foran i feltet
SITATER
  • i første linje i feltet bak frontrunneren
     (Aftenposten Aften 20.07.1984/8)
  • Gynt er en typisk frontrunner, og vi blir ikke overrasket om han leder fra start til mål
     (Aftenposten 02.01.1985/14)