tipp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tippen, tipper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tippen
ubestemt form flertall
tipper
UTTALE[tip:]
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk tip, engelsk tip
BETYDNING OG BRUK
1
ytterste spiss, spisse del (særlig av kroppsdel)
SITATER
-
den lange hængenæse var rød i tippen(Amalie Skram Samlede Værker II 115)
-
de hvite [sigarett]tippene spriker i alle retninger over randen av glasset
-
bare hun ikke stikker [fingeren] opp og tar feil av nesebor og tipp(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
2
sjelden
høydepunkt
; topp
SITAT
-
just det, at pigen sover, er min elskovslykkes tip