Det Norske Akademis Ordbok

ettertrykke

ettertrykke 
verb
MODERAT BOKMÅLettertrykte, ettertrykt, ettertrykking, ettertrykning
preteritum
ettertrykte
perfektum partisipp
ettertrykt
verbalsubstantiv
ettertrykking, ettertrykning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av etter og trykke; jf. tysk nachdrucken
BETYDNING OG BRUK
især typografi
 trykke opp igjen, især noe som andre har rettighetene til
; foreta ettertrykk