Det Norske Akademis Ordbok

"er skadet"

18 treff

  • skadegradering

    substantiv vurdering og bedømming av hvor alvorlig en pasient er skadet ...
  • kjøttsår

    substantiv sår i muskler eller andre bløte deler av kroppen (uten at ben er skadet) til forskjell fra bensår ...
  • båregjeng

    substantiv gjeng som er utstyrt med båre og tar seg av personer som er skadet e.l., f.eks. etter brann eller ulykke ...
  • frostskadet

    adjektiv som er skadet av frost ...
  • avfose

    verb reparere (noe som er skadet av vind og vær) ...
  • hulkil

    substantiv oventil halvsirkelformet utdyping (renne) i tre- eller steinflate (f.eks. i et innvendig hjørne eller som horisontaltgående forsiring på gesims e.l.) ...
  • boksernese

    substantiv nese som er flat og/eller skjev (og som er eller ser ut som den er skadet i boksing) ...
  • hørselsskadet

    adjektiv som er skadet på hørselen ...
  • familiejuvel

    substantiv smykke i form av juvel som er i en rik, betydelig families eie, jf. kronjuvel, noe som er særlig kjært eller verdifullt for en familie, en slektkjønnsorgan hos man...
  • lokasjon

    substantiv sted (hvor noe finner sted eller er plassert eller funnet) ...
  • brekkasje

    substantiv skade (ved brekking e.l.), gjenstand(er), vare(r) som er skadet eller ødelagt jf. spill ...
  • skandalisere

    verb utsette for skandale, forbundet med, preget av skandaler ...
  • brannlidt

    adjektiv som er skadet, ødelagt av brann, ildrød ...
  • vulst

    substantiv pølseformet fortykkelse (på menneske- eller dyrekropp), fortykket, opphøyet kant (i listverk, puss/stukk eller i hugget stein)fortykket kant på f.eks. bil- ...
  • makulatur

    substantiv papir som er skadet ved trykking ...
  • forvridd

    adjektiv som er skadet, ødelagt ved å være vridd, dreid galt eller for hardt (og dermed kommet ut av sin normale form eller stilling), tilgjort, som har en sterkt vridd fo...
  • miste

    verb bli skilt ved (mot egen vilje), ikke kunne holde fast på (noe man har sin oppmerksomhet rettet mot) (midlertidig eller permanent) bli, være avskåret fra samvær...
  • late

    verb slippe, jf. etterlate, måtte gi slipp på, innrømme, la være å gjøre, ytre, gi inntrykk av (å være), ha utseende av (å v&ae...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt