brekkasje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brekkasjen, brekkasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brekkasjen
ubestemt form flertall
brekkasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[breka:´ʃə]
ETYMOLOGI
fra engelsk breakage, verbalsubstantiv til break 'brekke, bryte (av); ødelegge, knuse'
BETYDNING OG BRUK
1
skade (ved brekking e.l.)
SITATER
-
det [har] oppstått svikt i grunnen, slik at det er blitt brekkasje på ledningen(Østlandets Blad 1969/56/1/1)
2
gjenstand(er) som er skadet eller ødelagt
| jf. spill
SITATER
-
vær snill og fjern taksteinen … Det ligger et lass brekkasje borte ved porten
-
lossegjengen har lov til å forsyne seg av brekkasje