Det Norske Akademis Ordbok

brekkasje

brekkasje 
substantiv
BØYNINGen; brekkasjen, brekkasjer
UTTALE[breka:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk breakage, verbalsubstantiv til break 'brekke, bryte (av); ødelegge, knuse'
BETYDNING OG BRUK
skade (ved brekking e.l.)
SITATER
  • det [har] oppstått svikt i grunnen, slik at det er blitt brekkasje på ledningen
     (Østlandets Blad 1969/56/1/1)
  • Torfinn Haukås Svindlere 54 1976
gjenstand(er) som er skadet eller ødelagt
 | jf. spill
SITATER
  • vær snill og fjern taksteinen … Det ligger et lass brekkasje borte ved porten
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • lossegjengen har lov til å forsyne seg av brekkasje
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)