Det Norske Akademis Ordbok

makulatur

makulatur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; makulaturen, makulaturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
makulaturen
ubestemt form flertall
makulaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[makulatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin maculatura 'tilsmusset, skadet del, bit', avledet av maculare 'flekke, tilsmusse'; se makulere
BETYDNING OG BRUK
papir som er skadet ved trykking
; papiravfall
; verdiløst trykk
EKSEMPEL
  • restopplaget ble solgt som makulatur
SITATER
  • [eksemplarene av «Catilina» ble] gjort til makulatur og lykkelig afhændet til en høker
     (Henrik Ibsen Catilina 10 1875)
  • for to maaneder siden realiserte en herværende ældre boghandler sit store lager af makulatur
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/19 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • en har funnet makulatur av Catholicon i permene på noen av Schöffers forlagsbind
     (Wilhelm Munthe Boknåm 46-47 1943)
  • overført
     
    det tok ti–tolv år før den forrige krigen skapte noe annet enn makulatur i skjønnlitteraturen
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 132 1976)
     | fra artikkelen «Om å vinne freden» (1948)
  • flis fra eget lager og makulatur kom inn på bandet
     (Dag Solstad Roman 1987 285 1987)
  • overført
     
    hele mitt liv ligger foran meg som skrevet ned på et papir, og dette papiret er krøllet sammen og revet i filler – det er bare biter og makulatur alt i hop
     (Tore Rem Født til frihet 440 Jens Bjørneboe 2010)