kvintett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kvintetten, kvintetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvintetten
ubestemt form flertall
kvintetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvinte´t:]
ETYMOLOGI
fra italiensk quintetto, avledet av quinto 'femte' med diminutivsuffikset -etto; jf. tysk Quintett, fransk quintette
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
musikkstykke for fem instrumenter eller sangstemmer
2
musikk
SITAT
-
kvintettens tenorist